Og med denne hilsenen fra forfatteren kan vi erklære ukas bokbloggturné for åpnet!
Halvgudene er hennes tredje bok, og det er den første i en serie på tre.

På torsdag får du lese et intervju med forfatteren, fram til da kan du følge med her for å se hva bloggerne synes.

Askeladden:
“Alt i alt var dette en faktisk en kjempegod leseropplevelse for meg og den fikk meg lyst til å lese mer fantasy. Det er en bok som du koser deg med der og da. Men som du glømmer mye av etterpå uten at det er noe negativt i det. En bok jeg vil anbefale til de som ikke leser så mye fantasy enn vanlig.”

Forfatter Janne har sagt ja til å svare på spørsmål fra leserne denne uken, så hvis det er noe dere lurer på eller har lyst til å spørre henne om er det bare å legge inn i kommentarfeltet under her, eller sende en mail hit. Fristen for å spørre er søndag klokken 12.00, og svarene fra Janne vil bli lagt ut her på Bokbloggturneen om en uke.

I forrige uke hadde vi en konkurranse der vi ville høre om første leseropplevelse av
Jørgen + Anne er sant, og den heldige vinneren av to kinobilletter er … *trommevirvel* … Elliken! Vi gratulerer og sender kinobilletter i posten. God film!

Men, hva sier bloggerne om KK GID 4 EVER? Følg med her, dette innlegget vil bli oppdatert daglig med sitat fra bloggerne.

Første blogger ut har ikke egen blogg, og skriver derfor direkte på bokbloggturneen.com:

Tiril:
“Oppsummert synes jeg dette var en lettlest bok om et spennende tema jeg tenker de fleste vil kjenne seg igjen i.”

Marielle’s blog:
“Jeg vil ikke skrive så mye om handlinga – folka i boka er troverdige nok, og det er en bra ungdomsbok med et viktig tema, så anbefaler den til alle på 12 og oppover ”

Kine:
“Alt i alt vil jeg si at hovedhistorien i seg selv er en fengende detektivhistorie, men at boken, gjennom et kjærlighetsdrama som oppleves mer som sidefyll enn meningsfull og et språk som forstyrrer mer enn det forsterker, mister gnisten allerede før du er over andre kapittel.”

Ungdomsboka:
“Temaet er brennaktuelt og boken går kjapt unna. Nettvett og mobbing er tema som blir snakket om hele tiden. Anti-mobbekampanjer og nettvett-opplegg florerer. Denne boken gjør jobben vel så bra som alskens rollespill, brosjyrer og nettsider. Den er skrevet sånn at det virker som en venn eller venninne forteller historien til deg. Mange samtaler, muntlig språk gjør at historien blir noe du kunne opplevd selv. Og interessant nok for en krimbok er ikke det viktigste i historien hvem som har gjort det, eller hvorfor, men hvordan det ble gjort og følgene av at bildet ble spredt.
Så dropp mobbing, våg å bry deg, og ikke si eller gjør noe på nettet mot en person du ikke kunne sagt eller gjort til han eller henne ansikt til ansikt.”

Nina Dorthea:
“Boka opererer med et hurtig språk, og småfrekke kommentarer som fikk meg til å le gang på gang. Alle setninger og episoder er utført med en snerten vri. Boka fungerer er et godt innlegg i debatten om nettvett og ungdom, og tilbyr flere gode moraler man bør ta til seg.”

Secret Pages:
“Så boken var oki, jeg kan vel anbefale den til de som vil lese om surrelistiske bøker. Slutten var ganske bra, men jeg føler meg ikke helt innsatt i karakterene.”

Carolines verden:
“Jeg liker hvordan Vibeke er dektektiv. Dette gjør historien mer spennende, og setter fokus på hacking og mobbing på en spennende måte. Den beskriver også mange følelser, og hva mobbing kan gjøre med en ungdom. Den beskriver også holdninger ungdommer og barn kan ha, og hvorfor de er feil.
Alt i alt en god barnebok med et viktig fokus.”

I tillegg kan du lese Sindre sitt intervju med forfatter Janne Aasebø Johnsen på hans blogg Secret Pages. Mange gode spørsmål!

Tenk deg at din beste venn blir truet med politi fordi nakenbilder fra hans mobil er havnet på nettet. Det kan du lese om i KK GID 4 ever, en lettlest ungdomsbok av Janne Aasebø Johnsen. Boka er en etterfølger av KK GID, men er uavhengig, selv om det ofte refereres tilbake til første bok.

KK GID 4 ever handler om Vibeke, en viljesterk 8.klassing som virkelig stiller opp for vennene sine. Sistnevnte egenskap blir veldig nyttig når bestevennen hennes, Pelle, forteller henne at han har gjort noe fryktelig dumt. Han har nemlig sendt videre et nakenbilde av en jente i parallellklassen, og nå trues han i å bli anmeldt fordi bildet er lagt ut på nettet. Vibeke er fast bestemt på å hjelpe han, og får dermed mye å gjøre på toppen av å planlegge revyen og være sammen med kjæresten, Svein.
Boka har et ganske ”ungdommelig” språk, i blant litt i overkant, og ting skjer ganske raskt. Jeg savner mer skildringer, noe boka er veldig fattig på. En annen ting er at i tillegg til selve plottet er det en del ”ekstra-handlinger”, som egentlig ikke har noe med selve plottet og problemstillingen å gjøre. Da ble jeg litt forvirret over hva som egentlig kom til å bli bokas høydepunkt. Kort sagt, det var en del unødvendig ekstra som, etter min mening, kunne blitt erstattet med mer person-, miljø- og øyeblikkskildringer. Ellers blir teksten levende og sprudlende med Vibekes kommentarer om hva hun tenker om det som skjer. Dette er også en fin måte å bli kjent med henne på.

Oppsummert synes jeg dette var en lettlest bok om et spennende tema jeg tenker de fleste vil kjenne seg igjen i. Neste anmeldelse av denne boka kommer på Marielle sin blogg.

Hilsen Tiril

Selve innslaget kan du se på nrk.no.

Filmen er regissert av Anne Sewitsky, og du kan se filmtraileren her.

Får du lyst til å se filmen?
Denne uken trekker vi en heldig vinner som får to billetter til Jørgen + Anne = sant, disse kan brukes over hele landet. Alt du trenger å gjøre er å skrive inn i kommentarfeltet under innlegget her, og fortelle om ditt første leserminne fra Jørgen + Anne er sant. Vinneren blir trukket mandag om en uke, så husk å legge igjen mailadresse!

Hva kommer bloggerne til å skrive om boka? Følg med, dette innlegget vil bli oppdatert med sitater fra dagens blogger.

Lena på Les Mye:
“Det er en herlig liten perle av en bok, og jeg forstår ikke hvorfor den ikke har blitt filmatisert før nå. Jeg husker så godt at vi drev med mye av de samme tingene, og selv om boken er over 25 år er jeg sikker på at dagens tiåringer (pluss minus) vil kjenne seg igjen. Jeg skal gi den videre til mitt snart elleve år gamle søskenbarn, og håper hun får like stor glede av den som jeg fikk.”

Hobitt:
“Denne boken leste jeg for første gang da jeg gikk i fjerde klasse. Og da var den perfekt. Nå er dessverre det eneste som holder meg fra å lukke den, det faktummet at jeg må skrive denne bokanmeldelsen. Men den er jo litt søt også. Selv om Vigdis Hjorth ikke gikk i fjerde klasse da hun skrev denne klassikeren i 1984 skrev hun godt om kjærlighet fra en fjerdeklassings synspunkt. Og det vet jeg. Siden jeg leste den i fjerdeklasse, og da tenkte akkuratt det.”

Myldretid:
“Vigdis Hjort skriver utrolig bra om den første kjærligheten. Følelsen av å være så forelsket at det gjør vondt i magen og man ikke klarer å tenke på annet, og til slutt gjør noe dumt. Dette er en bok alle som har vært forelsket kan kjenne seg igjen i, enten man er syv eller 80 år.”

Katrine:
“Språket er veldig godt, og det er spennende å lese en bok om barn og barns tanker – når det er så lenge siden man var der selv. Jeg følte hvertfall at jeg oppfattet boka på en helt annen måte nå enn den gangen – og er veldig fornøyd.”

Sukkerrør:
“Det er en barnebok som også voksne kan lese; jeg kjente meg i hvertfall igjen i veldig mye, selv om denne boka er fra 1984 og jeg ikke en gang levde da. Noe med skrivestilen fikk meg til å tenke på skoledagbøker. F.eks. dette sitatet:

-Fugledansen, fugledansen, ropte de og løp frem slik at stolene veltet.
-Javel, da, sa læreren.
Men da begynte Siri å gråte. For undulaten hennes var død på torsdag , og så kunne de ikke ta fugledansen likevel.

Anyways, Jørgen + Anne er sant er en gøyal og sjarmerende bok. Pluss den fineste sangen Anne vet er Edelweiss og jeg er enig.”

Fotoblekka:
“Jeg skulle ønske jeg kjente noen 10-åringer der ute som kunne arve denne boken av meg. For den er en liten perle å lese. Den lar deg drømme, lar deg håpe og lar deg forstå at det ikke alltid handler om å være den mest populære eller mest jentete. Jeg vet i allefall at jeg satte utrolig stor pris på denne boka da jeg var yngre, og ikke minst satt jeg pris på å bli minnet på denne herlige historien om Anne og Jørgen – i en alder av 22.”

Gina:
“Dette er en veldig søt bok. Kan nesten ikkje komme på så mange andre ord. Nesten litt for sukkersøt, men det er kanskje fordi eg er litt voksen i teorien. Det er noe kjent med boken, så har kanskje lest denne før. Men som tidligere nevnt var jo  gutter noe herk, så derfor ble den sikkert raskt glemt :)”

Hver dag vil det her komme sitat fra dagens blogger.
Følg med for å få vite mer om hva bloggerne mener om boka!

Skolebibliotekaren:
“Jeg håper uansett at Renate Nedregård kommer med flere bøker. Jeg tror jeg sjelden eller aldri har fått en sang på hjernen etter å ha lest en bok, men Shackles har spinnet rundt i hodet mitt i flere dager nå.”

Ungdomsboka:
“Når syngegleden beskrives er jeg nesten fristet å synge selv, den gleden og roen Rakel finner i sangen er ypperlig beskrevet.  Også hele spillet rundt en musikkarriere: Kor-konkurranser, Idolkåring, managere, PR-folk og hele mediesirkuset er flott beskrevet.”

Ellikens bokhylle:
“Både handlingen og språk tilsier i mine øyne at denne boken ville gått glatt inn i Tuppen og Lillemorklubben, dog som en av de bedre. Man kan heldigvis få verre skussmål enn som så.”

Anettes Bokboble:
“Denne boken likte jeg veldig godt. Forfatteren har et godt språk og får meg til å huske hvor vanskelig det var å bare være 16 år. Alle valg som skulle tas, gjorde man det riktige? Hovedpersonen Rakel får større utfordringer enn de fleste 16 åringer ved å bli tatt ut til Idol og samtidig bli “oppdaget”.”

Lesekaninen:
“Jeg er overbevist om at de fleste ungdomsledere i menigheter vil si at “dette er en ypperlig bok for å vise hvor galt det kan gå om du ikke følger den smale vei!”, samtidig som andre vil si “her ser man hvor mye skade og tvil denne påtvungne kristendommen kan påføre et ungt sinn”.
Les den, og gi meg gjerne kommentar på hva du synes, for jeg er ikke helt sikker selv!”

Predikeren:
“Hennes spørsmål  “Hva vil Gud med meg?” og coachens spørsmål “Hva er ditt mål, Rakel?”  og hennes tanke :  “Hva om Gud vil noe jeg ikke vil?” viser  ikke tre mulige grep, men ett og det samme grepet i tilværelsen:  Rakels vei. Og fordi hun egentlig forstår det, er det lett for henne å ta styringen over eget liv.”

I Ninas verden:
“For å oppsummere er boken skrevet bra og du merker at forfatteren kan skrive ettersom hun er utdannet som TV-journalist.”

Fortelleren i denne romanen ankommer Røyken videregående skole en varm augustdag i 1997 for å undervise i forming. Han er proppfull av engasjement for kunst og litteratur, og særlig for det greske eposet Odysseen, som han året før har laget et fotoprosjekt ut av. Men formingsklassen er lagt ned. I stedet tilbyr rektor ham et vikariat som kroppsøvingslærer. Ganske raskt oppdager han at gymsalen rommer uante muligheter for opplevelser og erkjennelser, og før han vet ordet av det er han kastet inn i en merkelig virkelighet – der ballspill og mytologi, krig og erotikk, fortid og nåtid – utgjør trådene i en psykisk vev.

Akilles er en roman om kroppsøving, impotens og gresk mytologi.

Følg med, dette innlegget vil bli oppdatert daglig med sitat fra bloggerne.

Kasiopeiias bøker:
“Dessverre er det få av disse lyspunktene – og jeg føler at forfatter Klausen ikke har en god idé bak fortellingen. Hovedhistorien – den mislykkede kunstneren som prøver seg som gymlærer et halv år – har intet poeng eller futt over seg. Det hele ender i intet, med en god del om- og blindveier på veien.”

Les mye:
“Klausen skriver svært godt, humoristisk og alvorlig om hverandre. Personbeskrivelsene er veldig nøyaktige, og jeg humret flere ganger gjennom boka. Det er en veldig bra bok, gjennomsyret av humor, kropp og gresk mytologi. Jeg synes ikke mytologidelen var så voldsomt spennende, men det kan sikkert andre være uenig i. Jeg likte boka uansett.”

Løvinnen:
“Kristian treffer oss snåle mennesker som liker å lese om snåle mennesker med en gang. Vi kjenner oss igjen i tankerekker, blir hele tiden flau på hovedpersonen sine vegne, men jøss, det kunne likegodt vært du eller jeg som hadde havnet i samme situasjoner, alt handler bare om tilfeldigheter!”

Lady Netta:
“Om kunst, gymsaler, kikkehull og basketball. Om impotens og nydelige jenter. Om en fyr på 24 år i 1997, skrevet idag. (…) Jeg likte den veldig godt, jeg synes den var fin å lese, jeg likte historien og jeg likte spesielt det at Kristian Klausen er fantastisk flink til å beskrive. Uten tvil.”

Carolines verden:
“Denne boken falt nok ikke helt i smak hos meg. Klausen skriver jo godt og beskrivende, men handlingen fenget meg ikke og dermed ble det ikke den leseropplevelsen jeg kanskje hadde forventet.”

Ingalill:
“Gymlærerbiten var den delen av boka jeg likte best. Planlegging av timene. Problemer med elevene. Knivingen med de 2 eksisterende lærerne. Reiseruten. Vegghullet inn til jentegarderoben. Hovedhistorien og jeg er med.”

Stines notater:
“Kanskje er dette en enten/eller bok, som man enten elsker eller hater? Jeg lurer litt på hvem Klausen har hatt i tankene som leser av denne romanen…”

Første bok ut er Jakten på Violet Park av Jenny Valentine.
En annerledes historie, med en personlig synsvinkel med flere overraskelser på lager.

Hva sier bloggerne?
Følg med her, dette innlegget vil bli oppdatert daglig med dagens blogger.

Hobbitt:
“Jeg kan med en gang si hva boken ikke har: spenning. Og hva den har: tanker. Denne boken har et (i følge meg) dårlig spenningsoppbygging, men i gjengjeld har jeg aldri kommet så nærme en hoverpersons tanker før. For Lucas tenker hele tiden; han setter opp lister, diskuterer med seg selv og filosoferer. Og det er jo spennende nok det at en gutt prøver å finne faren sin, oppdager en død dame i en urne som kommuniserer med ham og en mulig sammenheng mellom faren og Violet Park.”

Myldretid:
“Det er en fin liten bok som tar opp noen viktige temaer, og jeg tenker fortsatt på den, flere uker etter at jeg leste den ut.”

Så rart:
“Jeg synes dette var en søt liten bok, men tror ikke den kommer til å sette noen dype spor. Det er ingenting ved den jeg ikke liker, men den gjør heller ikke de store inntrykkene. Det kan være jeg tar feil. Jeg har tidligere ikke tenkt noe særlig over bøker jeg har lest umiddelbart etterpå, men senere har de sneket seg inn likevel. Tiden vil vise:-) Det er uansett en bok som kan vekke tanker om de store og små spørsmålene i livet hos leseren.”

Signii:
“Boken passer nok best for ungdom fra tolv til seksten, men eldre har absolutt ikke vondt av å lese den. Jakten på Violet Park har kanskje noe å lære oss litt eldre også.”

Secret Pages:
“For meg var dette en terepi bok for meg. Den var lettlest og gikk fort å komme igjenom. For de som har mistet en de er glad I, som en Pappa, mamma eller noe sånt. Er dette en grei bok for å komme unna alt om vampyrer og paranormale bøker. Jeg kommer ikke til å glemme denne med det første.”

Nattfisk:
“Men boka har ein sånn driv, ein sånn driv at eg faktisk fullførte heile boka, berre avbrote av middag og kvelds, og vil du ha ein god historie, ein sånn der ala ”Med hjarte på rette staden”, då er ikkje denne boka så dum altså.”

Av en annen verden:
“Dette er ei av disse ungdomsbøkene jeg gjerne kan anbefale til voksne, for jeg tror de kan ha like stor glede av dem som ungdommen selv.”

Se facebookgruppa Forlag søker ungdom for å se mer info om konkurransen der du kan vinne en iPod og flotte flotte bokpakker!

Tips gjerne alle unge lesende venenr og bekjente om denne siden.

God jul og godt nytt leseår :)

Vi er tilbake igjen fra 7. februar, og det er mange spennende titler på vårlista som skal få reise ut på bokbloggturné.

God jul og godt nyttår!